I hovedsak jobber jeg med å få fram et utrykk som er nesten "vektløst", hvor lys, luft og helt vare fargenyanser sammen gir et sanselig, visuelt utrykk det er vanskelig å sette ord på. Jeg ønsker nå å lage en utstilling hvor jeg viser denne sanselige, hvitaktige "lettheten".
De siste par årene har jeg videreutviklet mitt arbeid med bilder laget av akrylglass strimler som jeg sliper og maler for så å sette dem sammen til hele flater/bilder. Bl.a. viste jeg et forholdsvis stort bilde på Høstutstillingen i 2007.
Bildene jeg holder på med nå, har en matt glassflate som det ytterste laget, nesten som et slags filter. Det er med på å lage en diffus dybde innover. Jeg har tidligere arbeidet mest med skulptur, og har derfor en mer material- og prosessorientert tilnærming, enn den rent maleriske. For meg har den organiske formen vært viktig og er det fortsatt. Måten bildene blir bygget opp, tillater eller fører til en viss grad av tilfeldighet som igjen gir "stripene" i bildene et organisk utrykk.
Jeg har også jaktet på et utrykk som ville tillate en enda større dybde innover. For å få forandeligheten i lys og skygge komme tydeligere fram. Etter en god del prøving og feiling har jeg nå kommet fram til en teknikk hvor jeg bruker flortynn silke (organza) som jeg først farger i svært svake nyanser. Deretter skjæres, sys og presses hver enkelt del over en mal, for så å settes sammen til et helt bilde som har en dybde på ca. 5 cm. Hver del er håndlaget, så selv om formene er forholdsvis like, er de likevel litt forskjellige, og derfor i høy grad fysisk tilstede og sanselige. Disse tekstilene er skjøre og lette. Jeg har derfor plassert dem i bak glass noe som gjør at de kanskje assosieres mer med tegninger/akvareller enn tekstil. Måten de er montert på, gjør at de virker nesten enda lettere.
Jeg har også jobbet med noe av den samme teknikken i papir. Mange like former skjæres, brettes, limes og settes sammen til et bilde.